Bli med i et dialogisk fellesskap!

Motta våre beste dialog-tips, artikler, nyheter og info om arrangementer og kurs rett i innboksen 1-3 ganger i måneden - helt gratis.

ÅpenDialog: Hva er galt med skolen? – på tide å tenke nytt

Se webinaret i opptak

Ta del i den pågående dialogen

Du kan nå fortsette dialogen fra sendingen i kommentarfeltet nederst på siden.

Hør sendingen som podkast

Informasjon om sendingen

Mange er skoletrøtte, flere får diagnoser, lærerne bruker mye tid på rapportering og elevene bruker mye tid på prøver. Hvordan havnet vi der? Er dette en god skole for alle barn, slik det legges føringer om i skolens formålsparagraf? 

Vi inviterer til ÅpenDialog der filosof og idéhistoriker Espen Schaanning innleder til temaet, og vi spør; Hva er poenget med skolen og hvordan ser fremtidens drømmeskole ut?

Hvor lenge skal skolen henge etter samfunnet? Vi vet nok om barns utvikling til å se at måten skolene drives på i dag, ikke er ideell.
Simon Capsomun Hotvedt (14) og Cathinka Bergem (14), medlemmer av Grønn Ungdom (Aftenposten Si;D, 18. juni 2020)

Sendingstidspunkt: Torsdag 10. september 2020 – kl. 18.00-19.15
Medvirkende: Espen Schaaning, Alexandra Aga Schioldborg, Nina Johansen, Vilde Stabel, Martin Johannessen, Ingvild Husby Halderaker, Nina Grindheim
Programledere: Dialogen fasiliteres av Liv Ronglan og Geir Harald Hagberg

Vi stiller spørsmål som:

  • Hvis vi kunne finne opp skolen på nytt, hvordan ville vi formet den i dag?
  • Hva vet vi om obligatorisk skolegang, motivasjon og læring?
  • Hvordan gi rom for individuelle behov?
  • Hva konkret kan skolen gjøre i morgen så den oppleves bedre for alle barn? 

Vi starter kveldens dialog med en kanskje litt provoserende innledning av professor Espen Schaaning fra Universitetet i Oslo. I 2019 kom han ut med boken «Farvel til skolen».

Etter innledningen av Schaanning nviterer vi til dialog mellom en rekke relevante stemmer innen feltet (se nedenfor). Publikum kan bidra til dialogen med spørsmål via Q&A funskjonen i Zoom.

Medvirkende i dialogen

Espen Schaaning

Espen Schaanning

Professor i idéhistorie og har blant annet utgitt bøkene Farvel til skolen. John Holt og skolekritikken på 1960- og 70-tallet (2019) og Til alle barns beste? Intervensjoner i skolefeltet (2018)

Alexandra Aga Schioldborg

Alexandra Aga Schioldborg

Har jobbet ti år som lektor i videregående skole, arbeidet med fagfornyelsen og skrevet lærebok. Jobber nå som seniorrådgiver for Fylkesmannen i Innlandet.

Nina Johansen

Nina Johansen

Daglig leder i Montessori Norge, med tidligere erfaring fra ledelse og undervisning ved montessoriskoler. Erfaring med læreplanarbeid og generelt engasjert i utdanningspolitisk arbeid.

Vilde Stabel

Vilde Stabel

Steinerpedagog og høyskolelektor ved Steinerhøyskolen i Oslo hvor hun underviser i samfunnskunnskap, historie og norsk. Har tidligere jobbet på Steinerskolen på Hedemarken.

Martin Johannessen

Martin Johannessen

Jobber som lærer på ungdomstrinnet på Nyskolen i Oslo. Han skriver om skole på Lærerbloggen og snakker om skole på podcasten Rekk opp hånda.

Ingvild Husby Halderaker

Ingvild Husby Halderaker

Elev på Kongsskogen videregående skole, styremedlem i UngOrg og 1. nestleder i Oslo KrfU. Skriver regelmessig innlegg i nasjonale aviser.

Nina Grindheim

Nina Grindheim

Spesialpedagog og fagkoordinator for Drømmeskolen i Voksne for Barn. 

  • Vi inviterte Utdanningssdirektoratet, men de kunne ikke stille opp

Dette er et digitalt arrangement som foregår på Zoom webinar. Du vil ikke selv vises eller høres under arrangementet, men du kan delta ved å sende inn kommentarer på chat og spørsmål via Q&A.

Hjelp oss å spre dialogen i sosiale medier. Del med dine venner!
Takk for hjelpen!

18 hendelser på “ÅpenDialog: Hva er galt med skolen? – på tide å tenke nytt”

  1. Kan lærere ha noe å lære fra trenere i lagidrett? På tilsvarende måte som et fotballag består av keeper, forsvarsspillere, midtbanespillere og spisser, består en klasse av elever med ulike styrker, svakheter og interesser. I lagidrett har man fellestreninger for egenskaper alle må ha, men også mye spesialtrening på det man skal bli god på. Keeperne får keepertrening, spissene får skuddtrening osv. Kanskje lærerne også skal kunne dele opp en klasse/trinn i ulike grupper som får spesiell trening i ting de kan bli god til?

    Bør skolevesenet ta en prat med trenere for lagidrett?

    1. Jeg lurer på hvem du sikter til når du sier «skolevesenet»?

      Hvis du mener lærerne, så er min antagelse at de allerede vet endel om dette og at mange av dem gjerne skulle gitt elevene mer individuelt tilpasset læring. Men systemet hindrer dem i å være den læreren de gjerne skulle vært. Dette har jeg personlig erfaring om fra Oslo-skolen. Derfor flyttet vi til en Montessori skole.

      Hvis du mener politikerne som legger rammebetingelsene for skolen så er min antagelse at de faktisk har en del å lære om hvordan vi best tilrettelegger for barns gode utvikling.

      Men dette er altså mine antagelser med perspektivet som forelder til to barn i skolealder. Jeg skulle gjerne hørt stemmene til noen lærere og politikere her.

      1. Jeg er enig i at det er mye rundt organisering og struktur på skolene som gjør det vanskelig å skape en god skole. Jeg brukte skolevesenet som begrep for å indikere at det må gjøres ting på alle nivåer for å endre på måten man jobber på. Det finnes lærere som kan tilpasse, men det finnes også lærere som rett ut sier at de ikke vet hvordan de skal tilpasse for eksempel for evnerike elever og at de ikke ser noe behov for å finne ut av det heller.

        Som dere sa på dialogmøtet bør man kanskje starte en diskusjon om hvordan man hadde organisert og strukturert skolen i dag hvis man kunne starte helt på nytt. Det virket som panelistene ikke hadde tenkt slike tanker før.

        Hvis man hadde satt sammen grupper med mange ulike personligheter og hørt hvordan den perfekte skolen hadde vært for dem, vil man kanskje få seg noen overraskelser om at enhetsskolen ikke er noe godt sted å være for alle. Jeg jobber tett på programmerere, og som de introverte nerdene de er, så er det mindretallet som har hatt en skolegang med mange positive opplevelser.

  2. Det er mye snakk om at elever blir så stresset av at det er mye prøver. Min erfaring er motsatt. Mine barn har sjelden prøver eller innleveringer. Dette medfører at de ikke blir vant til å være i en prøvesituasjon og bare det skaper stress. I tillegg er det sjelden de har rene faktaprøver som kunne gitt faglig trygghet. Det aller meste er refleksjonsoppgaver som krever en modenhet ikke alle elevene har.

    For mine (og sikkert en del andre teoretisk anlagte barn) hadde det vært en stor fordel om man hadde hyppige prøver for å sjekke at fakta og grunnleggende forståelse er på plass, at lærer tok tak i eventuelle hull for å tette dem og deretter hadde en refleksjonsoppgave som ikke var så stor. På denne måten vil elever opparbeide seg en faglig trygghet og selvtillit som gjør at det blir mindre psykisk krevende å gå utenfor komfortsonen og skrive en refleksjonsoppgave.

    Jeg lurer noen ganger på om lærerne er seg bevisst hvor psykisk krevende dagens prøver er for barna. Tenk om man kunne redusere psykisk stress ved å ha prøver som gir mestringsfølelse i stedet for mestringsnederlag?

    1. Hei.
      Jeg er helt enig med deg at dette med prøver og tester er en utfordring, og det er kanskje ikke noe fasitsvar som vil passe alle. Men jeg kan gjerne komme med noen av mine tanker rundt det med evaluering og testing.
      Et første poeng er at det blir vanskelig å diskutere dette isolert sett, hvis man ikke tar med seg hele utdanningsløpet. Behovet for å «lære elevene å mestre en testsituasjon» er jo i stor grad basert på at dette er en form man vil møte i det videre skoleløpet og i høyere utdanning. Jeg synes da det er spennende å diskutere «Må det være slik?» Eller kan vi tenke oss at man kunne drevet hele utdanningsløpet med alternative former for evaluering, selvevaluering osv.?

      Gitt at elevene vil møte testsituasjoner senere i løpet tror jeg fortsatt ikke det er veien å gå at man «øver» på dette. Det viktigste bør være elevenes mestringsfølelse, og at skolen bevarer og stimulerer barnas lærelyst, interesser og gleden ved å lære. Min erfaring er at elever som er trygge på seg selv og hva de kan, ikke har utfordringer med å møte ulike typer testsituasjoner gjennom skoleløpet senere.
      Min erfaring er også at det finnes mange gode måter å evaluere barn på, uten at man bruker såkalt standariserte prøver. I montessoriskolene er vi opptatt av observasjon og elevsamtaler som de nyttigste måtene å evaluere på. På grunn av hvordan vi organiserer undervisningen gis det stort rom for at læreren kan observere barna, og ha mange små elevsamtaler underveis i skolehverdagen. Målrettet observasjon (dette er et fag i seg selv, og lærerne må trenes opp til å gjøre pedagogiske observasjoner) vil kunne gi deg veldig mange svar på hva som er elevers styrker, hvor de trenger mer tilrettelegging, hva de engasjeres av, hvordan de jobber og lærer, hva de kan osv.

      I tillegg vil mange barn ha et ganske godt bilde av sine egne styrker, og de vet hva de trenger å jobbe mer med. Derfor er det viktig å involvere elevene selv i samtaler om deres faglige utvikling. De kan både samtale om egne ferdigheter, styrker, interesser og utfordringer, og de kan teste seg selv og hverandre i ulike ting. Dette er mulig hvis man skaper rammer og en organisering som tillater det.
      Når man bruker observasjon, og ivolverer barna i større grad i evaluering, av både faglig og generell utvikling, tror jeg det gir oss et mer helhetlig og riktig bilde. Dette gjør oss bedre i stand til å tilrettelegge for videre utvikling også. En test vil i mange tilfeller kun måle hva eleven kan mestre, hva de husker eller kan gjenfortelle der og da, og er ikke alltid representativ for hva eleven faktisk kan, i hvilken grad de kan gjøre bruk av kunnskap og ferdigheter, ei heller hjelpsom for at elevene skal komme videre.
      Mitt synspunkt er at skolen hovedsaklig bør bruke andre og mer egnede metoder for evaluering, som er på barnas premisser og gir oss et helhetlig bilde av deres utvikling. Min erfaring er at barn ganske lett kan tilpasse seg ulike testsituasjoner dersom de er trygge på hva de kan og hvordan de kan vise det, og det er selvsagt fullt mulig at barna blir kjent med ulike former for tester de kan møte. Men dette bør ikke være skolens hovedfokus, og jeg tror man går glipp av mye verdifull informasjon og innsikt ved å være bundet til tradisjonelle måter å måle og teste på.

      1. Jeg ser også at man må se på andre former for vurdering, men når det eneste man bruker er tester så må man gjøre noe med frekvens og type test for å skape trygghet. Jeg har vært på nok elevsamtaler til å vite at for mange lærere er den kunnskapen de har om barnet ditt hva de presterte på den ene prøven de hadde hatt det semesteret.

        Det er basert på min erfaring en lang vei å gå før flertallet av lærerne er kapable til å se og vurdere elevene uten tester.

  3. Jeg hørte på dialogen og det virker som pedagogene er enige om at så lenge barn får velge hva de skal gjøre så blir alt bra. Det kan sikkert stemme for en del barn, men det er også barn som sliter når det blir for mye å velge mellom. Åpne oppgaver er for noen veldig vanskelig, og noen trenger å vite hvordan dagen skal se ut når de går hjemmefra.

    Kan dette fokuset på valgfrihet skyldes at dette er noe de som velger å bli lærere selv setter pris på? Jeg vil tro at det er få av dem som liker en godt strukturert hverdag som blir lærere. Kanskje bør man i skoleutvikling sikre at man får med stemmer til personer som aldri selv kunne ha blitt lærer?

    1. Jeg har også en sønn som trenger struktur og klare beskjeder om hva han skal gjøre. Samtidig trenger han å kunne tilpasse skoledagen til sin diagnose. Den hjelpen vi trengte for tilrettelagt undervisning, god miks av struktur og valgfrihet og, ikke minst, lærere og skoleledelse som ser eleven for den han er, fant vi på en Montessori skole. Det ble vårt valg og vår sønns redning. Andre barn har andre behov, og det tenker jeg er viktig å huske på. Alle barn er ulike og de trenger først og fremst å bli sett for den de er og få tilrettelagt for det de har behov for. Mange behov er nok ganske universelle, tenker jeg, mens andre er mer individuelle.

      Jeg opplever ikke selv at lærere er mindre strukturerte eller har mer behov for firhet enn alle andre mennesker. Lærere er vel forskjellige de også? Eller finnes det noe forskning på dette? Noen som vet?

    2. Espen Schaanning

      Flere av kommentarene går på at noen barn trenger mer struktur, faste rammer og «få beskjed om hva de skal gjøre». Jeg tenker at skolen skal være for alle, og dermed må også slike behov ivaretas. Men tre forhold kan det være grunn til å tenke over:

      1) Hvis det er noen barn som trenger strengere rammer, så er det et åpent spørsmål om dette kan være noe argument for å innføre strengere rammer for alle. 

      2) Man bør være forsiktig med uten videre å tillegge visse barn behov for struktur – som om dette skulle være en egenskap hos disse barna (kanskje kan det være det, barn er jo så foskjellige, jeg maner bare til større forsiktighet). Et tilbakevendende problem hos dem som har forsøkt å opprette friskoler er at elevene har blitt så vant til å bli bedt om å gjøre bestemte ting, at de blir helt rådville når de plutselig får mye større grad av valgfrihet. Mange barn må derfor på et vis avinstitusjonaliseres, og det kan ta tid.

      3) For barn som angivelig trenger å få beskjed om hva de skal gjøre, kan det være lurt å se på hvordan de har det i fritiden og feriene, ikke minst skoleferien. Trenger de struktur da også? Må foreldrene hele tiden gi dem beskjed om hva de skal gjøre? Hvis ikke, kan det være skolens ytre rammer det er noe veien med.

      Mvh
      Espen

      1. 1) Hovedpoenget jeg prøver å få frem er at noen barn trenger struktur mens andre ikke trenger det. Håper at skolen snart forstår at ikke alle barn er like og at «one size fits nobody».

        2) Det sies ofte at barn må være trygge for å lære. For noen barn kommer trygghet ved at de vet hva som skal skje i nærmeste fremtid. Det er dessverre ikke alle som er født trygge og selvstendige, og dagens skole er ikke noe godt sted å være for de barna som trenger struktur og forutsigbarhet. Hadde skolen gitt dem den tryggheten de trenger hadde de kanskje raskere kunnet bevege seg litt ut av komfortsonen.

        3) Disse barna trenger struktur også på fritiden. Overraskelser og spontane påfunn fungerer dårlig. Ofte må man fortelle om de neste dagers planer for at barnet skal ha glede av det som skal skje.

  4. Spørsmål stilt under live-sendingen 10. september:
    «Det er med interesse jeg hører på samtalen deres. Jeg forsker på faget utdanningsvalg i ungdomsskole. Jeg følger deres generelle kritikk av et fagstyrt skolesystem. Hva er deres tanker om potensiale i utdanningsvalg (et fag uten vurdering) som en kilde til læring generelt om (arbeids)livet, og utforskning av det gode liv? Har utdanningsvalg potensiale til å eksemplifisere hvordan dugnad, prosjekter og utforskning av samfunnet rundt skole kan skape relevans i skolens andre fag? Som et steg på vei til mindre fagsegregert skole?»

    1. Alexandra Aga Schioldborg

      Jeg er ikke lærer i ungdomsskolen og kjenner ikke til fagplanen til Utdanningsvalg, men skal allikevel forsøke å komme med noen tanker. Slik du beskriver det kan UDV overlapper med andre fag i ungdomskolen, som feks samfunnsfag, hvor arbeidsliv og det gode liv også utforskes. Jeg tror du vil være tjent med å bevege deg lenger unna eksisterende fagplaner.
      Ditt forslag om å bruke UDV som en måte å utforske andre sider av samfunnet, det såkalte sivile samfunn, er en kjempegod ide. Vårt samfunn drives i stor grad av frivillighet og derfor kan arbeid med prosjekter gjennom dugnad være en konkret måte for elevene å bli kjent med seg selv. Jeg kan anbefale deg å undersøke faget CAS (Creativity, activity, service) som undervises ved IB-linjer (International Baccalaureate) på videregående trinn. Dette faget er ganske likt det Espen snakket om i dialogen og som du skisserer her. Elevene må utforske kreativitet, frivillighet og aktivitet på selvvalgte måter og gjennom samarbeidsprosjekter. Dette faget er enormt lærerikt og utfordrer eleven til å prøve nye ting og settes seg utenfor sin egen komfortsone, samtidig som de hjelper andre. Det finnes masse litteratur på nettet, ellers kan du ta kontakt med en IB- skole eller linje i nærheten for å få inspirasjon. Lykke til!

      Alexandra

  5. Spørsmål stilt under live-sendingen 10. september:
    «Steiner-, Montessori- og Nyskolen har veldig mange gode tanker og metoder, som sikkert fungerer godt for veldig mange. Slik de blir beskrevet, og det også Espen skisserer, hadde de dog vært et mareritt for vår sønn. Han har nå, etter åtte krevende år på vanlig skole, begynt på spesialskole og han har virkelig funnet sin plass. Det er skrikende behov for plasser i spesialskoler i Oslo (sannsynligvis flere steder også) og det mange av disse trenger er helt faste rammer og ikke friere utfoldelse. Det må være plass til dem også.»

  6. Spørsmål stilt under live-sendingen 10. september:
    «Som mor til et barn med alvorlig skolevegring møter jeg det dere snakker om på mange vis. Ressurser er det stor mangel på, noe som påvirker hva man får av tilrettelegging og man må kjempe for å få det man har krav på. Hva tenker dere vi foreldre og skolen kan gjøre for å påvirke inn mot myndigheter ift ressurser? Situasjonen er nå enda mer prekær, til tross for alt prat om bekymringen for de sårbare barna under covid – nedstengningen. Hva kan vi gjøre for å bli hørt?»

    1. Alexandra Aga Schioldborg

      Det er et veldig viktig, og et veldig vanskelig spørsmål! I utgangspunktet ville jeg sagt at vi må stemme på de som tar barn og skole på alvor. Desverre er det ikke så lett når alle partier er enig om at utdanning er kjempeviktig, samtidig som ingen viser en virkelig vilje til reform eller en real økning i ressursbruk.
      Engasjementet rundt denne dialogen og skolespørsmål generelt viser jo at det er mange som er enig med deg, og da må vel organisering og påvirkning gjennom ulike kanaler være veien å gå?

  7. I sendingen i går lovet vi dere å legge ut noen aktuelle ressurser om skole og opplæring. Her er noen av de vi ble inspirert av før sendingen:

    Vår dialogdeltager Ingvild Husby Halderake har skrevet dette innlegget i Aftenposten Si;D i august 2020.

    Vår dialogdeltager Martin Johannessen lager Lærerbloggen og podcasten «Rekk opp hånda».

    Her er noen TED-foredrag om skole og opplæring som inspirerte oss før denne dialogen:
    Sir Ken Robinson: Changing Education Paradigms | RSA Animate / TED
    Will Richardson: The Surprising Truth About Learning in Schools | TEDxWestVancouverED
    Ken Danford: School Is Optional | TEDxAmherstCollege. Her er hans egen hjemmeside

    Lars Sandåker skriver på sin blogg om Ken Danford sin skole North Star i USA. Bloggen er på norsk og heter Hva om ungdom ikke måtte gå på skole?.

  8. Elevene bør lære skeptisisme, kritisk tenkning, den vitenskapelige metode og logiske feilslutninger

    1. Jeg er selv lærer i barneskolen og er helt enig med Espen. Barn må i større grad møte et innhold i skolen som samsvarer med deres evner og interesser. En slik inndeling bør skje så tidlig som mulig. Fra første klasse bør man kun fokusere på disse tre felles målene for alle: Muntlig engelsk, tallforståelse og å kunne lese og skrive. Alt annet bør elevene få velge gjennom ulike valgfag. Klassen som begrep, der alle skal være tilstede samtidig og lære det samme, er drepende på motivasjonen. Fellesskolen må innrettes på en helt annet måte. Lær av idretten. Differensier tema, fag, vanskegrad og prosjekt etter hva elevene selv ønsker.

      I dag er skolen til for samfunnet. Når skal skolen bli til for elevene? Lær barna hva livet har å by på. Koble stress, psykisk uhelse, selvmord og utenforskap til skolens organisering. Ansvarliggjør politikere og byråkrater. Tør å endre på et nesten tre hundre år gammelt system. Demokratiser skolen og få ut lærere som ikke har et ønske om å la elevene velge. Dessverre er ikke alle ansatte i skolen like nytenkende. Mye makt sitter hos læreren. Ikke alle vil gi fra seg denne. Skolen kan bli et sted for alle. Det eneste som må til er å slutte med et felles pensum og testing i dette. En slik skole skaper ikke tapere.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Skroll til toppen