Forskjellen på å svømme eller å drukne

«Det er litt som forskjellen på å svømme eller å drukne»

Det var Kent Ove som brukte metaforen om å svømme eller drukne da han entusiastisk delte sin opplevelse av å undervise klassen sin på Akademiet Videregående Skole om forskjellen på dialog og debatt.

Kent Ove hadde fulgt lærerveiledningen fra Dialog i Praksis i forbindelse med undervisningsopplegget KlimaDialog og et klassebesøk på Klimahuset ved Naturhistorisk museum i Oslo. Her lærer elevene hvordan dialog er forskjellig fra debatt, og hvordan dialogen får frem flere stemmer, ulike perspektiver og nye bærekraftige løsninger for fremtiden.

Vi er glade for at lærere som Kent Ove underviser sine elever om dialogisk kommunikasjon og tar dem med på KlimaDialog.

Det er som det har gått et lys opp for ham der han fortsetter å utdype sin metafor:
 – For du kan bruke akkurat like mye krefter, ja kanskje til og med mer, på å kave med armer og ben rundt i vannet, og likevel drukner du, bare fordi du ikke kan den rette teknikken som ville gjort at du i stedet svømte.

Og vi skjønner så godt hva han mener.

Uten en klar formening om hva som er forskjellen på den kommunikasjonsformen vi alt for ofte bruker når vi diskuterer et problem eller prøver å finne løsning på noe som har oppstått, og den dialogiske kommunikasjonen som krever rett teknikk og litt mer trening, så ender vi ofte med «å drukne» i stedet for «å svømme».

❓ Tenk etter hvordan diskusjonene i møtene på din egen arbeidsplass foregår.

🔺Snakker dere i munnen på hverandre?
🔺Går dere i forsvar?
🔺Er dere mer opptatt av å fremme eget syn enn å forstå de andres?
🔺Føles det som en konkurranse om å ha rett?
🔺Er det alltid de samme som tar ordet?
🔺«Slår» dere hverandres argumenter ned med ord?
🔺Føles det utrygt å si sin mening?

Hvis du kan svare JA på ett eller to av disse spørsmålene så har dere mer å gå på i deres dialogiske ferdigheter (trene mer på «å svømme»). Hvis du kan svare JA på tre eller flere av disse spørsmålene så kaver dere langt mer enn nødvendig og står i fare for «å drukne».

Et team som er gode på dialogiske ferdigheter sørger for at alle stemmer blir hørt. De lytter bevisst til hverandre for å forstå og for å kunne støtte eller bygge videre på hverandres innspill. De føler seg sett og respektert, uansett standpunkt, også når ikke alle er enige. De vil hverandre vel og bygger hverandre opp. De opplever psykologisk trygghet og henter ut gevinstene av et trygt ytringsklima.

De «svømmer» med bruk av mindre krefter og ressurser enn et team som «kaver rundt i vannet».
 
Alle kan lære å svømme.
Alle kan trene på å bli bedre.
 
Enten du er på nivå med enkel brystsvømming eller du allerede behersker crawl. Noen er naturtalenter og gjør intuitivt det riktige, mens de fleste av oss må avlære noen gamle uvaner og trene på nye ferdigheter.
 
Gevinsten er stor, og verden trenger mer dialog.
For å endre verden må vi endre hvordan vi snakker sammen!

📣 OBS 📣
Vil du lære mer om dialogiske ferdigheter selv?

🚀 Snart lanserer vi et digitalt lynkurs i dialogiske ferdigheter med video, artikler, quiz, refleksjonsoppgaver og live Q&A-samlinger på Zoom.

❓ Hvis du vil få beskjed når dette er klart må du sørge for at du står på e-postlisten vår, så skal vi holde deg underrettet.

PS!
Takk til Klimahuset, Marianne Guriby og hennes dyktige klimapedagoger som vi jevnlig får kurse, observere og veilede i deres fasilitering av dialog.
Er du nysgjerrig på undervisningsopplegget KlimaDialog eller andre av våre prosjekter? ▶ Ta en titt her

Legg igjen din kommentar og delta i dialogen!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Skroll til toppen